Katteanfall kan ha mange årsaker, fra epilepsi til parasitinfeksjon til hodeskade, og ett av de mest vanlige og fremtredende symptomene er skumming. Det er viktig å merke seg at et anfall i seg selv ikke er en sykdom, men et symptom på en sykdom eller et problem.
Feilidentifisering av skumming
Så vanskelig det kan være å bestemme årsaken til kattens anfall, så vanskelig kan det være å identifisere symptomene riktig. Av alle symptomene på kattens anfallslidelser er skumming ved munn kanskje ett av de mest vanlige, og den kan ha flere årsaker og misstolkes for tegn på en annen lidelse, som tannsykdom. Det er ikke uvanlig at eiere misstolker både anfallet og skumming som tegn på rabies. Selv om skumming er et symptom på rabies, kan antagelser uten veterinærbekreftelse være farlige.
Mulige årsaker til skumming under anfall
Det er ofte vanskelig å avgjøre om skumming pga. anfall skyldes anfallet selv eller den underliggende tilstanden som forårsaker anfallet. For eksempel, mens et anfall kan føre til tap av kontroll hvor katten skummer, urinerer og avfører, kan en underliggende betingelse som utløser anfallet – som eksponering for kjemikalier, hypoglykemi, lever- eller nyresykdom – også forårsake skumming.
Perioder når skumming kan forekomme
Skumming forekommer oftest i preanfallsfasen (aura) og i anfallsfasen selv (ictus). Når katten når postiktalfasen etter anfallet, tenderer skumming til å komme under kontroll. Derfor kan skumning noen ganger være en tidlig indikator på et innkommende anfall hvis katten ikke viser mange andre åpenbare symptomer, men du bør alltid se etter tegn på agitasjon, rastløshet eller forvirring.