Polycystisk nyesyktdom (PKD) er en arvelig sykdom som gir væskefylte cyster på én eller begge nyrene. Cystene er til stede ved fødsel og vokser med alderen. Når de vokser, kan de skade nyrevæv og forhindre normal funksjon. Ubehandlet vil cystene til slutt forårsake nyesvikt da organene ikke lenger klarer å holde kroppen sunn.
Risikofaktorer
PKD er arvelig, genetisk, og rammer primært perserkatter, men British Shorthair, Himalaya og andre ekotiske raser er også dokumentert. Katter arver PKD-gen fra én eller begge foreldre. Heterozygot (ett gen) -> 50–75 % av avkom får genet. Homozygot (to gener) -> 100 % av avkom får det.
Symptomer
Symptomer kan være usynlige i år, avhengig av antall/størrelse på cyster. Ifølge Pet Education vises tegn typisk mellom 3 og 10 år, mest ca. 7 år. Vanlige symptomer: vektap, oppkast, depresjon, forstørrede nyrer, økt tørst og urinering.
Diagnostikk
PKD bekreftes ved kombinasjon: ultralyd, fysisk undersøkelse, genetisk test. Kattunger fra 10 måneder kan diagnostiseres med ultralyd for cyster. Veterinær kan kjennere forstørrede/uregelmessige nyrer ved palpasjon. Kindskrap (slemhinneprove) testet for PKD-gen gir sikker diagnose.
Behandling
PKD er progressiv og irreversibel. Cyster kan ikke fjernes kirurgisk pga. antall og liten størrelse. Behandling handler om å håndtere den endelige nyesvikten. Væsker IV/subkutant mot dehydrering. Kostendring: høyere kalium, lavere fosfor. Medisiner mot oppkast, høyt blodtrykk, sakte fremgang av renalsvikt.
Forebygging
Siden PKD er genetisk, er eneste forebygging å ikke avle katter som bærer gen. Avlere av utsatte raser bør kun avle PKD-negative katter (ultralyd). PKD-positive katter bør sterilisertes/kastreres for å stoppe genetisk arving.