«Sabeltannkatt» er egentlig en feilbetegnelse. Det er ikke en enkelt art, men en term som brukes for en gruppe forgåtnidsdager rovdyr med forstørrede overkjevekaniner.
Her er hva som gjør dem unike:
- Lange, buede kaniner: Deres mest markante trekk var deres ekstremt lange, buede overkjevekaniner, som kunne være opptil 30 cm (12 tommer) lange hos enkelte arter. Disse tennene var designet for å penetrere og revne, sannsynligvis brukt for å felle store byttedyr.
- Mangfoldig gruppe: Begrepet «sabeltannkatt» omfatter mange forskjellige arter som utviklet seg uavhengig, på tvers av ulike kontinenter og tidsperioder. De var ikke alle nært slektet.
- Ikke sanne katter: Selv om navnet antyder en tilknytning, er sabeltannkatter ikke nært slektet med moderne kattefamilien. De tilhører ulike familier, inkludert Nimravidae (falske sabeltenner), Barbourofelidae og Machairodontinae (ekte sabeltenner).
- Utryddet: Alle kjente arter av sabeltannkatter utryddet mellom 10 000 og 2,5 millioner år siden.
Eksempler på sabeltannkatter:
- Smilodon: Kanskje den mest berømte, Smilodon var en stor, kraftig katt med massive kaniner. De kalles ofte «sabeltanntiger», men de var ikke nært slektet med tigerer.
- Homotherium: Dette slektet inkluderte flere arter med litt kortere kaniner, men likevel utrolig kraftige.
- Megantereon: Denne katten hadde en karakteristisk beinskant over øynene og utrolig lange kaniner.
Hvordan de jaget:
Det pågår debatt om hvordan sabeltannkatter jaget. Noen forskere mener de brukte kaninene til å levere et kraftig bett i nakken på byttet, mens andre foreslår at de kanskje brukte dem til å infisere huggskader.
Utryddelsen av disse majestetiske skapninger forblir et mysterium, men klimaendringer, konkurranse fra andre rovdyre og endringer i byttetilgjengelighet er alle mulige faktorer.