Her er grunnen:
* perspektiv: Historien dreier seg om en katt, votter, som tror hun er en hund. Denne forskjellen i perspektiv skaper en morsom og hjertevarmende situasjon. Det fremhever hvordan vår forståelse av oss selv og verden kan påvirkes av vår oppvekst, opplevelser og til og med våre egne skjevheter.
* Aksept: Historien berører også viktigheten av aksept. Selv om votter er annerledes, lærer de andre dyrene i historien, spesielt hunden, til slutt å akseptere henne for den hun er. Dette lærer oss at vi kan være snille og forståelige overfor de som er forskjellige fra oss.
I tillegg kan historien også tolkes som en kommentar til:
* identitet: Vottens forvirring over identiteten hennes stiller spørsmål ved hva det vil si å være en katt eller en hund, og ber oss om å tenke på hvordan vi definerer oss selv.
* Sosiale konstruksjoner: Historien kan subtile utfordre de stive grensene vi plasserer på arter og hvordan vi kategoriserer oss selv og andre.
Til syvende og sist er "katten som trodde hun var en hund og han katt" en letthjertet historie med et dypt budskap om empati, forståelse og omfavne forskjeller.