- The Short-Faced Bear (Arctodus simus):Denne massive bjørnen levde i Nord-Amerika under Pleistocene-epoken. Den var preget av sin korte, brede snute og store størrelse, med noen individer som nådde lengder på opptil 13 fot (4 meter). The Short-Faced Bear rov sannsynligvis store planteetere som mammuter og mastodonter. Den døde ut for rundt 11 000 år siden.
- Hulebjørnen (Ursus spelaeus):Hulebjørnen var en stor bjørn som levde i Europa og Asia under Pleistocene-epoken. Det anslås å ha veid opptil 1500 pund (680 kilo) og var kjent for sin imponerende hodeskalle og tenner. Cave Bears bebodde grotter, og restene deres er funnet på mange europeiske grottesteder. De døde sannsynligvis ut for rundt 25 000 år siden.
- Atlasbjørnen (Ursus arctos crowtheri):Atlasbjørnen var en underart av brunbjørnen som levde i Nord-Afrika. Den ble preget av sin mindre størrelse sammenlignet med andre underarter av brunbjørn. Atlasbjørnen bebodde Atlasfjellene og områdene rundt. Dessverre døde den ut på 1700-tallet på grunn av tap av habitat og menneskelig jakt.
- Kodiakbjørnen (Ursus arctos middendorffi):Selv om Kodiakbjørnen ikke er utdødd, ble den en gang ansett som en egen art (Ursus middendorffi). I dag er den anerkjent som en underart av brunbjørnen. Kodiakbjørner finnes på Kodiak-skjærgården i Alaska og er kjent for sin enorme størrelse, noe som gjør dem til den største levende bjørnearten.
Dette er bare noen få eksempler på utdødde bjørnearter. Paleontologiske funn og forskning fortsetter å kaste lys over det mangfoldige og bemerkelsesverdige utvalget av bjørner som har eksistert gjennom historien.