2. Astma: Prednisolon kan brukes under akutte eksaserbasjoner av astma for å redusere betennelse og forbedre luftstrømmen.
3. Revmatologiske tilstander: Prednisolon brukes ofte til å behandle en rekke inflammatoriske tilstander som påvirker ledd, muskler og bindevev, inkludert revmatoid artritt, lupus, polymyalgia rheumatica og vaskulitt.
4. Hudlidelser: Prednisolon brukes til å lindre symptomene og redusere betennelse ved ulike hudsykdommer, som eksem, dermatitt, psoriasis og pemfigus.
5. Øyelidelser: Prednisolon øyedråper eller oral prednisolon kan foreskrives for tilstander som uveitt, optisk neuritt eller alvorlige allergiske øyesykdommer.
6. Inflammatoriske tarmsykdommer (IBD): Prednisolon brukes til å håndtere oppbluss ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt ved å redusere betennelse og undertrykke immunrespons.
7. Nyresykdommer: Prednisolon kan brukes ved visse nyresykdommer, for eksempel nefrotisk syndrom, for å redusere proteintap i urinen og forbedre nyrefunksjonen.
8. Blodsykdommer: Prednisolon kan hjelpe til med å håndtere anemier som autoimmun hemolytisk anemi eller trombocytopeni på grunn av immun dysregulering.
9. Lungesykdommer: Prednisolon brukes til å behandle visse interstitielle lungesykdommer, som sarkoidose og idiopatisk lungefibrose.
10. Organtransplantasjon: Prednisolon brukes ofte som en del av immunsuppressiv terapi for å forhindre avstøting hos organtransplanterte mottakere.
11. Endokrine lidelser: Prednisolon kan foreskrives i tilfeller av binyrebarksvikt eller hormonubalanse for å erstatte kroppens produksjon av naturlige kortikosteroider.
12. Kreft: Prednisolon kan brukes som tilleggsbehandling i enkelte kreftbehandlinger for å redusere betennelse, øke effektiviteten av kjemoterapi eller strålebehandling, eller lindre symptomer relatert til kreft eller dens behandling.
13. Beinmargstransplantasjon: Prednisolon er ofte inkludert i kondisjoneringsregimer for benmargstransplantasjoner for å forhindre graft-versus-host disease (GVHD).
Det er viktig å merke seg at prednisolon er en potent medisin, og bruken bør vurderes nøye og overvåkes av en helsepersonell. Doser og behandlingsvarighet varierer mye avhengig av den spesifikke tilstanden og individuelle pasientkarakteristikker.