1. Militær betydning :Slaget ved Antietam var det blodigste endagsslaget i amerikansk historie, med over 22 000 ofre. Selv om det endte med en taktisk uavgjort, markerte det en betydelig seier for unionshæren, ledet av general George McClellan. Unionsstyrkene stanset med hell general Robert E. Lees invasjon av Maryland og forhindret den konfødererte hæren i å vinne ytterligere terreng i nord.
2. Emancipation Proclamation Catalyst :Selv om frigjøringserklæringen var i arbeid før slaget, ga unionens seier ved Antietam president Abraham Lincoln det politiske og militære momentumet han trengte for å utstede den foreløpige frigjøringserklæringen 22. september 1862. Proklamasjonen erklærte frihet for alle slaver i de konfødererte statene som fortsatt er i opprør. Selv om den ikke umiddelbart frigjorde alle slavebundne individer, flyttet den krigens moralske fokus fra å bevare unionen til å kjempe for frihet og likhet.
3. Utenlandsk påvirkning :Slaget ved Antietam og den påfølgende frigjøringserklæringen påvirket europeiske nasjoner som hadde vurdert å anerkjenne konføderasjonen. Kampens omfang og forpliktelsen til å få slutt på slaveriet demonstrerte styrken og besluttsomheten til unionen. Som et resultat avsto mange europeiske makter fra å gripe inn på siden av konføderasjonen, i frykt for at det ville forlenge krigen og undergrave deres anti-slaveri-følelser.
4. Boost i moral :Slaget ved Antietam ga et sårt tiltrengt løft i moralen for nord. Etter en rekke unionsnederlag de foregående månedene, brakte seieren ved Antietam håp og fornyet tillit til unionens evne til å oppnå seier i krigen. Det styrket viljen til både soldater, politikere og sivile om å fortsette kampen mot slaveri og bevare unionen.
5. Momentum og Gettysburg-kampanjen :Seieren ved Antietam banet vei for unionens Gettysburg-kampanje sommeren 1863, som til slutt førte til en avgjørende unionsseier og markerte et vendepunkt i krigen.
Totalt sett var slaget ved Antietam medvirkende til å forme løpet av den amerikanske borgerkrigen. Det ga unionen en kritisk militær og politisk seier, katalyserte utstedelsen av frigjøringserklæringen, påvirket utenrikspolitiske beslutninger, økte moralen og satte scenen for påfølgende unions triumfer.