Hester, som flertallet av dyr på vår planet, har to kromosomer. Disse kromosomene styrer hvert aspekt av hestens vesen og representerer et genetisk kart over dyret og dets egenskaper. X-kromosomen er større enn Y-kromosomen og kan derfor bære mer informasjon eller markører. Det er disse markørene som kontrollerer dyrets attributter. En del egenskaper avhenger av markører fra både X- og Y-kromosomene, men ifølge en artikkel av R. Soutar, ser det ut til at hjerte størrelse er en funksjon av X-kromosomen alene.
Hjerte størrelse
Fullblodhester har typisk et hjerte som veier ca. 3,2 kg. Visse utmerkede løpere har hatt betydelig større hjerter, ofte opp til 6,3 kg, og i tilfellet Secretariat, et fenomental 11,3 kg. Av de mange faktorene som styrer ytelsen til en lopphest, er størrelsen på dyrets hjerte den mest signifikante.
Marianna Haun, talsperson for en gruppe genetikere og kardiologer, foreslår at den genetiske koden for et stort hjerte stammer fra X-kromosomen, og hun refererer til denne tilstanden som X-faktoren.
Hunner har to X-kromosomer, mens hanner har en enkelt X og en enkelt Y kromosom. En sto eller hunhest har altså dobbelt mulighet til å motta en markør for stort hjerte. Fordi en av X-kromosomene hos stoen normalt er dominant, er det mulig for henne å være bærer av den store hjerte-egenskapen, uten å ha et stort hjerte selv. Denne hunnens avkom vil likevel sannsynligvis ha store hjerter.
Disposisjon
Ifølge Andrea Laycock Mattson, er en hests disposisjon sannsynligvis påvirket av X-kromosomen. Hun argumenterer for at trenbarhet og overordnet intelligens påvirkes av denne kromosomen alene. Gjennom domestikasjon tjener hester mennesket på mange måter. De brukes som trekkdyr som trekker vogner, ploger eller andre tunge laster og for å drive og hyrde andre dyr. Hester brukes i sport som polo og løp, og de underholder oss i sirkusforestillinger. Evnen til å reagere på trening og arbeide villig er avgjørende for alle de mange funksjonene de utfører for mennesket. Fordi disse egenskapene kan styrres av X-kromosomen, er avlere og trenere av hester interessert i å lære hvordan hestens disposisjon arves genetisk.
Hemofili A
Denne sykdommen i blodkarsystemet, hvor hesten bløder lett, arves gjennom X-kromosomen hos en rekke raser, inkludert fullblod, kvart-hester og arabere. Symptomene er merkbare etter tung anstrengelse, som et hesteløp, når dyret begynner å bløde fritt fra neseborene. Hemofili A hos hester anses som en av de alvorligste arvelige koagulopatiene.