Notochord:
Notokorden er en fleksibel, stavlignende struktur som løper langs den dorsale (baksiden) av dyret. Det gir støtte og hjelper dyret å bevege seg. Hos virveldyr blir notokorden erstattet av ryggvirvelsøylen under utviklingen.
Dorsal nervesnor:
Den dorsale nervesnoren er en bunt av nervevev som går langs ryggsiden av dyret. Den er ansvarlig for å koordinere dyrets bevegelser og sanseresponser. Hos virveldyr blir den dorsale nervestrengen hjernen og ryggmargen.
Farynxspalter :
Svelgespalter er åpninger i halsen som forbinder svelget (baksiden av halsen) med det ytre miljøet. Hos noen dyr brukes svelgespalter til respirasjon, mens de hos andre brukes til fôring. Hos virveldyr utvikler svelgespalter seg til strukturer som Eustachian-rørene og mandlene.
Post-anal hale :
En post-anal hale er en hale som strekker seg utover anus. Hos noen dyr brukes halen til bevegelse, mens den hos andre brukes til balanse eller som lagringsorgan. Hos virveldyr går halen tapt under utviklingen hos noen arter, mens den hos andre beholdes som voksen.
Chordater er delt inn i tre subphyla:
Urochordata:
Urochordater, også kjent som tunikater, er marine dyr som har en sekkelignende kropp. De er de mest primitive akkordatene og inkluderer dyr som sjøsprut og salper.
Cefalochordata:
Cephalochordates, også kjent som lansetter, er små, fiskelignende dyr som lever i sand- eller gjørmete bunner. De ligner mest på forfedrenes akkordater og inkluderer dyr som Branchiostoma.
Vertebrata :
Virveldyr er den mest mangfoldige og kjente gruppen av akkordater. De inkluderer dyr som fisk, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr. Virveldyr er preget av tilstedeværelsen av en ryggrad, som består av ryggvirvler.