Her er et sammenbrudd:
* broens design: Broens design, med sine relativt smale dekk og fleksible fjæringskabler, gjorde det mottagelig for vindkrefter.
* Vindforhold: På kollapsdagen var vindene sterke og hadde en spesifikk frekvens som resonerte med den naturlige frekvensen på broens dekk. Dette fikk broen til å svinge vertikalt, som et gigantisk flagg som vinket i vinden.
* Aerodynamisk ustabilitet: Etter hvert som svingningene økte i amplitude, ble vindens interaksjon med broens dekk stadig mer ustabil. Dette skapte en tilbakemeldingssløyfe der vinden ytterligere forsterket broens svingninger.
* Resonans: Vindens frekvens matchet broens naturlige frekvens, noe som førte til et fenomen kalt resonans. Dette forsterket broens svingninger til strukturen ikke lenger tåler kreftene og kollapset.
på enklere termer: Vinden fungerte som en gigantisk usynlig hånd og dyttet og trakk broen, og fikk den til å svaie og til slutt bryte fra hverandre.
Denne hendelsen er et klassisk eksempel på hvordan forståelse av samspillet mellom strukturer og vind er avgjørende for å designe trygge og pålitelige broer. Sammenbruddet av Tacoma Narrows Bridge førte til betydelige fremskritt innen brodesign og vindteknikk.