Eksterne funksjoner på en hest:
hode:
* ører: Lange, mobile ører som brukes til hørsel og kommunikasjon.
* øyne: Store, fremtredende øyne som ligger på sidene av hodet, og gir bredt synsfelt.
* snute: Området rundt nese og munn, som inneholder neseborene, leppene og munnen.
* neseborene: Stor og blusset, noe som gir effektiv pust.
* panne: Området mellom øynene og toppen av hodet.
* manke: Et langt, flytende hårbelegg som vokser langs toppen av nakken.
Body:
* Hals: Lang og fleksibel, koble hodet til kroppen.
* skulder: Punktet der nakken møter kroppen.
* bryst: Området mellom forbeina.
* Tilbake: Den øvre delen av kroppen mellom skulderen og rumpen.
* Loin: Området mellom ryggen og rumpen.
* Rump: Hindkvarteret, inkludert hoftene og rumpa.
* hale: Et langt, buskete vedheng som vokser fra rumpen.
* flanke: Området mellom ribbeina og bakkvarteret.
ben:
* Forelegs:
* skulder: Kobler benet til kroppen.
* underarm: Det lange beinet under skulderen.
* kne: Fugen mellom underarmen og kanonbenet.
* kanonben: Det lange, slanke beinet under kneet.
* fetlock: Fugen mellom kanonbenet og Pastern.
* Pastern: Det korte beinet mellom fetlock og hoven.
* hov: Det harde, keratiniserte dekket som beskytter foten.
* Hindlegs:
* hofte: Kobler benet til kroppen.
* lår: Den store muskelmassen mellom hoften og kvelningen.
* stifle: Fugen mellom låret og underbenet.
* Gaskin: Området mellom kvelningen og hokken.
* Hock: Joten mellom skinnet og kanonbenet.
Annet:
* strøk: Håret som dekker hestens kropp.
* Farge: Hester kommer i et bredt utvalg av farger og mønstre.
* markeringer: Unike fargemønstre som brukes til å identifisere individuelle hester.
* høve: Hard, keratiniserte belegg som beskytter føttene.
Dette er bare en kort oversikt over de ytre funksjonene til en hest. Det er mange andre detaljer som kan observeres, avhengig av formålet med undersøkelsen. For eksempel kan en veterinær se etter tegn på sykdom eller skade, mens en hesteoppdretter kan være mer interessert i dyrets konformasjon.