- De fargerike fjærene deres fungerer som en form for kamuflasje, ettersom noen arter av araer har spesialisert kroppsfjærdrakt som ligner en bladrik tregren.
- Den blåvingede araen bruker spesifikt sine fargerike undervingedekker til å fungere som blinkfarger under flukt for å lure nærliggende rovdyr.
Kommunikasjon og sosial atferd
- Araer er kjent for sine høye, støyende vokaliseringer som lar dem kommunisere og samhandle med flokkmedlemmene sine, ofte over store avstander.
- De produserer ulike samtaler og vokaliseringer, som hver tjener spesifikke formål, for eksempel advarende rop, kontaktanrop og sosiale interaksjoner.
- Araer driver også med oppførsel for å styrke sosiale bånd og holde fjærene i god stand.
Diett
– Araer har kraftige, buede nebb som de først og fremst bruker til å knuse og konsumere ulike typer nøtter og frø.
- Ulike araarter viser spesifikke preferanser i kostholdet sitt, fra frukt, blomster og løvverk til insekter og til og med leire slikker for essensielle mineraler.
– Noen arter, som hyasint-araen, bruker de sterke nebbene sine for å få tilgang til nøtter med utrolig harde skall, inkludert visse palmefrukter.
Intelligence
– Arer er intelligente fugler med komplekse sosiale strukturer og problemløsningsevner.
- De har utmerket hukommelse og kognitive ferdigheter, som gjør dem i stand til å lære triks, løse gåter og tilpasse seg endringer i miljøet.
– Intelligensen deres spiller en avgjørende rolle for deres overlevelse og vellykkede sosiale interaksjoner.
Hekking og reproduksjon
- Araer konstruerer forseggjorte reir i høye trær, og gir en trygg og skjermet plass for eggene og avkommet deres.
- Hekkepar parer seg ofte for livet, og begge foreldrene deler på ansvaret med å ruge eggene og ta vare på de unge klekkingene.
– De viser samarbeidsvillig avlsadferd, der ikke-avlsflokkmedlemmer hjelper til med å mate og oppdra de unge araene, noe som øker sjansene for å overleve.
Habitattilpasning
- Araer er svært tilpasningsdyktige og kan bo i ulike habitater, inkludert regnskoger, savanner og åpne skoger.
– Noen arter, som den skarlagenrøde araen, blomstrer i tropiske regnskoger, mens andre, som blå-og-gull-araen, trives i åpnere landskap.
- Deres allsidige habitater viser deres motstandskraft og evne til å akklimatisere seg til ulike miljøforhold.
Levetid og lang levetid
– Arer kjennetegnes ved sin eksepsjonelt lange levetid.
– I fangenskap er det kjent at enkelte araarter lever mellom 50 og 80 år, noe som understreker viktigheten av langsiktig bevaringsarbeid.
Sosialt samarbeid
- Arer lever i sosiale grupper kjent som flokker, som gir beskyttelse, støtte og muligheter for samarbeidende avl.
– Denne samarbeidslivsstilen øker sjansene deres for å overleve, ettersom de kollektivt forsvarer territoriene sine, søker etter mat og tar vare på ungene sine.