1. Antall ryggvirvler :Urodele-haler er lengre og mer utviklet sammenlignet med anuraner. De kan ha opptil 45 ryggvirvler, mens anuranhaler vanligvis har færre ryggvirvler, vanligvis rundt 10-25.
2. Form og lengde :Urodele-haler er generelt lengre og tynnere, og overskrider ofte kroppens lengde. Anuran-haler, derimot, har en tendens til å være kortere og mer avrundede.
3. Støttestrukturer :Urodele-haler har velutviklede indre støttestrukturer, inkludert nevrale buer, hemalbuer og forbenet senter (vertebrale kropper). I motsetning til dette mangler anuranhaler disse indre støttene og støttes først og fremst av muskler og bindevev.
4. Halemuskulatur :Urodele-haler har velutviklede muskler, noe som gir større fleksibilitet og bevegelse. Denne muskulære strukturen gjør det mulig for urodeles å bruke halene sine til forskjellige formål, for eksempel bevegelse, balanse og forsvar. Anuran-haler har imidlertid svakere muskulatur, noe som begrenser deres bevegelse og funksjoner.
5. Finlignende strukturer :Urodele har ofte finnelignende strukturer, kalt halefinner, som strekker seg fra halen. Disse finnene hjelper urodele med å forbedre svømmeevnen og opprettholde stabiliteten i vannet. Anuraner, derimot, mangler disse halefinnene.
6. Regenerering :Urodele-haler har en bemerkelsesverdig evne til å regenerere hvis de mistes eller blir skadet. Denne regenererende kapasiteten varierer mellom forskjellige urodele-arter, men mange kan gjengro komplekse halestrukturer. Derimot har anuraner begrensede eller ingen evne til å regenerere halen når halene deres er tapt eller skadet.
Disse forskjellene i halens anatomi og struktur gjenspeiler de forskjellige livsstilene og tilpasningene til urodele og anuraner i deres respektive miljøer.