Hovedkomponentene i skunkmusk inkluderer butylmerkaptan, 2-butyl-2-etyl-1,3-ditiolen og 3-metyl-1-butantiol. Disse forbindelsene produseres av skunkens analkjertler, og de lagres i en spesialisert sekk. Når skunken er truet, hever den halen og driver ut moskusen fra sekken gjennom to små kanaler nær anus.
Skunk-musk er ekstremt effektiv til å avvise rovdyr. Lukten er så sterk at den kan oppdages av mennesker i konsentrasjoner så lave som én del per milliard. Den har også en langvarig effekt, og den kan henge i luften i flere dager.
I tillegg til bruken som en forsvarsmekanisme, spiller skunkmusk også en rolle i kommunikasjonen mellom skunks. Den brukes til å markere territorium, og den kan også brukes til å tiltrekke seg kamerater.
Skunkmusk er en kraftig og effektiv forsvarsmekanisme, og den har hjulpet skunks til å overleve i århundrer. Det er imidlertid også en svært ubehagelig lukt, og det kan forårsake betydelige problemer for mennesker og andre dyr som kommer i kontakt med det.