1. metanogenese :Metanogen euryarchaeota er kjent for sin evne til å produsere metan (CH4) som et biprodukt av deres metabolisme. De bruker enkle organiske forbindelser eller karbondioksid (CO2) og hydrogen (H2) som underlag for metanogenese. Eksempler inkluderer Methanosarcina og Methanobacterium.
2. metylotrofi :Metylotrofisk euryarchaeota kan bruke metan (CH4) eller andre metylerte forbindelser som deres primære karbon- og energikilde. De omdanner metan til metanol, formaldehyd og andre mellomprodukter for ytterligere metabolske reaksjoner. Eksempler inkluderer Methylobacter og Methanococcoides.
3. acetogenese :Acetogen euryarchaeota produserer acetat (CH3COO-) fra en rekke underlag, inkludert CO2 og H2, eller ved å gjære organiske forbindelser. De spiller viktige roller i sykling av karbon og energi i anaerobe miljøer. Eksempler inkluderer Acetobacterium og Moorella.
4. Svovelmetabolisme :Noen euryarchaeota er involvert i svovelmetabolisme. De kan redusere sulfat (SO42-) til sulfid (HS-) eller elementær svovel (er), og bruke disse forbindelsene som elektron donorer for energibesparing. Eksempler inkluderer Archaeoglobus og Thermoproteus.
5. Fermentering :Euryarchaeota kan også gjære organiske forbindelser, som sukker, aminosyrer og lipider, for å produsere forskjellige sluttprodukter som metan, karbondioksid og organiske syrer. Eksempler inkluderer ferroplasma og termoplasma.
6. fototrofi :Noen få euryarchaeota -arter er fototrofe, noe som betyr at de kan bruke lysenergi til fotosyntese. Et kjent eksempel er Halobacterium, som bruker bakteriorhodopsin for å fange lysenergi og produsere ATP.
7. Termofile og ekstreme miljøer :Euryarchaeota er kjent for sin tilpasningsevne til ekstreme miljøer. Mange euryarchaeota er termofiler, som trives i miljøer med høy temperatur som hydrotermiske ventilasjonsåpninger og varme kilder. Noen er halofile, tilpasset svært saltvannsmiljøer. De kan bruke unike underlag som er tilgjengelige i disse ekstreme naturtypene.