Gresshoppere finnes i tempererte klimaer verden over. De klækker fra egglegg i jorden, spiser hele sommeren, parrer på høsten og dør før vinteren. De kommer i ulike størrelser og grønnfarger. De jages av rovdyre som edderkopper og fugler. Gresshoppere gir kulinariske, økologiske og medisinske fordeler.
Næring
I østlig matkultur har insekter alltid vært et grunnleggende element. Gresshoppere finnes på restauranter, gatekrokker og markeder over hele Asia og India. De leverer utmerket protein og nødvendige vitaminer med forsynelig mengde kolesterol og fett. De anses som delikatesser i mange land, servert med sjokolade eller dypstekt med krasjute overtrekk. Å spise gresshoppere er også økologisk gunstig, siden insekter finnes i millioner og er langt fra utryddelse.
Økologisk påvirkning
Gresshoppere etterlater konstant avføring rik på næringsstoffer for jorden og vegetasjonen. Likeledes, når de dør på sommerens slutt, forråtnes kroppene og beriker jorden videre med viktige mineraler og vitaminer. Gresshoppere spiser også giftig vegetasjon som andre husdyr ikke tåler, og fjerner giftige urter fra beiteområder. Siden de dukker opp i store mengder på våren, serverer de også som hovednæringskilde for mange rovdyre som edderkopper og fugler.
Medisinsk og vitenskapelig forskning
Gresshoppere har bidratt til utviklingen av medisiner som virker på nervesystemet, siden deres nervesystem ligner på menneskers. De brukes i kliniske studier for å unngå testing på mennesker med farlige legemidler. De hjelper også i evolusjonsstudier, siden insekter er en av verdens eldste livsformer. Deres primitive forsvar og vaner studeres for å forstå livets opprinnelse.