Strutsen (Struthio camelus) har unike forsvarsteknikker for å beskytte seg mot rovfugler på grunn av sin store størrelse og manglende flyveevne:
1. Løpehastighet: Strutser er i stand til å løpe opptil 70 km/t (43 mph), noe som gjør dem til ett av de raskeste landdyr over korte distanser. Denne høye hastigheten hjelper dem til å utløpe mange rovfugler.
2. Biting og sparking: Strutser har kraftige bein med lange tær som ender i skarpe klør. Når de er truet, kan en struts sparke fremover eller sideveis med stor kraft. Et enkelt spark kan være dødelig for en rovfugl, eller gjøre den handlingsufor en stund lenge nok for at strutsen skal rømme.
3. Kamouflasje: Strutser har en brunngrå fjærdrakt som blender godt med omgivelsene, spesielt når fuglen ligger lav med halsen strakt fremover. Denne kamouflasjen hjelper strutsen med å bli uoppdaget av rovfugler.
4. Halsstyrke: Strutser har lange, fleksible halser som de bruker til ulike formål, inkludert forsvar. De kan støte fremover med sine skarpe nebb eller levere kraftige hals slag under kamper.
5. Aggressiv visning: Strutser er kjent for sitt territoriale atferd og kan vise aggressive atferder når de er truet. De kan sprede vingene, trampe med føttene, hwese, og lage andre innskrekende lyder. Denne visningen skremmer ofte rovfugler.
6. Nipping: Strutser har sterke nebb som de kan bruke til å hacke og stikke rovfugler. Selv om nebbene deres ikke er like skarpe som hos noen andre fugler, kan de likevel forårsake skade og smerte til en angriper.
Strutser bruker typisk en kombinasjon av disse forsvarsteknikkene for å beskytte seg, med løpehastigheten som den mest effektive avskrekkelsen. Likevel er det viktig å merke seg at strutser kan være formidable motstandere hvis de blir trengt inn i en hjørne eller provosert.