Nøkkelegenskapene til eusosiale arter inkluderer:
- Overlappende generasjoner: Ulike generasjoner av individer lever sammen og samhandler samtidig, for eksempel foreldre, avkom og eldre søsken.
- Kooperativ stampleie: Medlemmer av kolonien, inkludert ikke-reproduktive individer, deltar aktivt i å oppdra ungene og ta vare på koloniens avkom.
- Arbeidsdeling: Ulike medlemmer av kolonien spesialiserer seg på forskjellige oppgaver, for eksempel å søke etter mat, pleie, forsvar eller reproduksjon. Denne spesialiseringen øker effektiviteten og produktiviteten i kolonien.
- Kommunikasjon: Eusosiale arter har utviklet effektive kommunikasjonssystemer for å koordinere sine aktiviteter og utveksle informasjon i kolonien. Kjemiske signaler (feromoner), vokaliseringer og kroppsspråk er vanlige kommunikasjonsmetoder.
Eusosial atferd har blitt observert i forskjellige insekttaxa, inkludert maur, termitter, bier og veps. Hver eusosial art viser sin unike sosiale struktur og tilpasninger. Hos honningbier er for eksempel bidronning den reproduktive hunnen, mens arbeidsbier er ansvarlige for ulike oppgaver som fôring, vedlikehold av reir og omsorg for ungene. Hos termitter har flere kaster av individer spesialiserte roller, for eksempel soldater, arbeidere og reproduktive.
Evolusjonen av eusosialitet har betydelig påvirket suksessen og den økologiske dominansen til disse artene. Det gjør dem i stand til å optimalisere ressursutnyttelsen, forsvare seg mot rovdyr og reprodusere seg effektivt, noe som fører til etablering av store og komplekse kolonier.
Ved å forstå egenskapene og fordelene ved eusosial atferd, får forskere innsikt i forviklingene i dyresamfunn og utviklingen av sosial kompleksitet i den naturlige verden.