1. Sting: Stingrays har en giftig barb eller ryggrad på halen. Når de er truet, kan de raskt piske halen for å levere en kraftig og smertefull brodd. Giften kan forårsake sterke smerter, vevsskader og til og med lammelse hos rovdyr eller angripere.
2. kamuflasje: Stingrays har utmerkede kamuflasjeevner som lar dem blande seg inn i omgivelsene og unngå deteksjon. Mange arter er flate og dekket med sand, gjørme eller rusk, noe som gjør dem vanskelige å få øye på havbunnen.
3. Burrowing: Noen stingray -arter kan raskt begrave seg i sanden når de opplever fare. Denne evnen gir dem beskyttelse og skjul fra potensielle rovdyr.
4. Svømmehastighet: Stingrays kan bevege seg med overraskende hastighet og smidighet når de trenger å rømme fra fare. De kan svømme raskt med kraftige vingelignende brystfinner og raskt slå seg bort fra trusler.
5. Sjokkerende evner: Enkelte arter av stingrays, som den elektriske strålen eller torpedområder, har evnen til å generere og slippe ut kraftige elektriske støt. Disse elektriske støttene kan bedøve eller avskrekke potensielle rovdyr, og gi Stingray en sjanse til å rømme.
6. Beskyttende atferd: Stingrays kan delta i defensiv atferd, for eksempel å buet ryggen og vise deres giftige barb, for å advare rovdyr. Denne oppførselen signaliserer at Stingray er klar til å forsvare seg om nødvendig.
7. gjeter: Noen stingray -arter er kjent for å danne store grupper eller "skoler" for beskyttelse. Ved å svømme sammen i tette aggregasjoner, kan de avskrekke rovdyr og forbedre sjansene for å overleve.
8. Unngåelse: Stingrays viser ofte unngåelsesatferd for å unngå møter med rovdyr. De kan svømme bort fra potensielle trusler eller søke ly i sprekker, korallrev eller andre skjulesteder.