Egern er gnagere som omfatter over 365 arter. Innenfor arten, er gråegernen den som er mest gjenkjennelig, da det er den som oftest ses i byer, tettsteder, parker og gårdsplasser. Et egerns levested er vanligvis et hullet tre eller en tom fuglerede, eller det vil bygge en hule i tregrener.
Vinterlevested
Et egerns vinterlevested kan bygges i et hullet tre, grenene av et tre, en grot, en fuglerede eller loftet til et hus. Egern vil vanligvis forsterke det med mos, tørket gress, kvister og fjær om vinteren. Det vil også bygge et dekke for reden eller hulen. Noen egern, som gråegern, vil ha flere huler og selv om en voksen egern vanligvis har sin egen, om vinteren vil den dele hulen med andre egern for varme.
Parringssesong
Sen vinter er den mest aktive sesongen for egern fordi det er parringssesong. Parringsritualet utføres ved å jage hverandre i toppfart gjennom trær. Hunnen velger den sterkeste hannen å parre seg med, men vil ikke parre seg med den egernet igjen. Men, under ekstremt kaldt eller alvorlig vær, kan en egern ikke forlate reden i dager.
Aktiv tid
Om vinteren vil egern være mest aktive mellom daggry og midt på dagen. Når aktivitetene er fullført, som å samle eiker og spise trebark og sopp, vil den bli i hulen inntil neste dag.
Dvale
Jordegern dvaler om vinteren i sine grotter eller tunneler de graver. Treegern dvaler ikke og vil noen gange gjømme mat i forberedelse for vinteren. Gråegern dvaler heller ikke og er ikke i stand til å overleve i lange perioder uten mat. Både treegern og gråegern kan vanligvis finne sine begravde mat ved luktesans.