* matkilde: Isbjørn er avhengige av seler for mat. Sel lever i Arktis, der de tilbringer mesteparten av tiden sin i havet. Isbjørn har utviklet seg til å være utmerkede svømmere og jegere av seler på havis.
* tykk pels og spekk: Deres tykke pels og spennende lag gir isolasjon mot frysetemperaturene til Arktis. Dette ville være for mye for et varmt jungelmiljø.
* hvit pels: Deres hvite pels gir utmerket kamuflasje for jakt på snø og is. I en jungel ville denne pelsen være veldig åpenbar og få dem til å skille seg ut.
* Kraftige poter: Deres store poter med ikke-tilbaketrukne klør hjelper dem å gå på isen og snøen uten å skli.
* Fysiologiske tilpasninger: Isbjørn har spesifikke fysiologiske tilpasninger som lar dem overleve i Arktis, for eksempel en lavere metabolsk hastighet og evnen til å regulere kroppstemperaturen effektivt.
I jungelen ville isbjørn møte mange utfordringer:
* Ekstrem varme: Deres tykke pels og spekk ville få dem til å overopphetes i jungelen.
* Mangel på byttedyr: Deres spesialiserte jaktteknikker for seler ville være ubrukelige i jungelen.
* Konkurranse: De ville møte konkurranse fra andre rovdyr i jungelen, som er bedre tilpasset miljøet.
Kort sagt, isbjørn er høyt spesialiserte for det arktiske miljøet og vil ikke være i stand til å overleve i en jungel.