1. Forstørret håndleddsbein (pseudo-tommel): Røde pandaer har et forstørret håndleddsbein som fungerer som en motstående tommel, omtrent som en pandabjørn. Denne pseudo-tommelen hjelper dem å gripe bambusstilker og manipulere dem mens de spiser.
2. Sterke kjever og skarpe tenner: Røde pandaer har sterke kjever og skarpe tenner som er tilpasset for å skjære gjennom de tøffe bambuskulmene. Jektene deres har utviklet seg til å ha brede overflater som hjelper dem med å male den fibrøse bambusen til en fruktkjøtt.
3. Lang, fleksibel tunge: Røde pandaer har en lang, fleksibel tunge som de bruker til å trekke ut bambusskudd og blader fra trange sprekker og vanskelig tilgjengelige områder.
4. Tykk pels: Røde pandaer har tykk pels som isolerer dem fra de kalde temperaturene i fjellhabitatene deres. Dette er viktig siden bambus er deres viktigste matkilde og de bruker en betydelig mengde tid på å lete etter det.
5. Langsomt stoffskifte: Røde pandaer har en relativt langsom metabolisme, noe som hjelper dem med å spare energi mens de fordøyer den næringsfattige bambusdietten. De kan bruke opptil 13 timer om dagen på å spise for å få nok næringsstoffer fra bambusen.
6. Tarmmikrobiom: Den røde pandas tarm inneholder spesialiserte mikroorganismer som hjelper til med å bryte ned cellulosen og ligninet i bambus, som ellers er vanskelig å fordøye for de fleste pattedyr. Disse mikrobene fermenterer bambusen i tarmen, og produserer næringsstoffer som den røde pandaen kan absorbere.
Disse tilpasningene, kombinert med deres evne til å klatre og manøvrere gjennom tett vegetasjon, lar røde pandaer trives i bambusskoger og utnytte denne utfordrende matkilden effektivt.