Jordormer – naturens jordforbedrere
Jordormen (opphav Europa) finnes verden over, spesielt Nord-Amerika og Vest-Asia. De er enkle invertebrater og plantetere.
Kroppsbygging
Kroppen er segmentert i annuli (synlige ringer). Små borster (setae) på hvert segment brukes til bevegelse.
Betydning for jord og plantevekst
Jordormer trekker nærstoffer fra dypt og avsetter dem nærmere overflaten via avføring. Dette forbedrer jordhelse, belvting og vanninfiltrasjon markant. De er avgjørende for fruktbar jord.
Bruk
- Legges i kompost og hager for gjødsel.
- Brukes som fiskebitt.
Myte vs. Fakta
- Faktum: Alle jordormer er hermofroditter. De parrer og utveksler sperma. Hver orm danner egg.
- Myte: En orm delt i to blir to nye ormer. FAKTISK: Kun den forre delen (med klitellum) kan regenerere hale. Halen dør.
Morsomt fakta
Verdens lengste jordorm, funnet i Sør-Afrika, målte 6,7 meter (22 fot).
Norsk kontekst: I Norge finnes ca. 15 arter. Vanligst: Lumbricus terrestris (dew worm) og Eisenia fetida (kompostorm/rødorm). De er fredet i praksis – ikke samle store mengder fra natur.