I tillegg bruker diktet også metaforen til talerens sjel som en "lekter", og deres tanker som "årer." Denne metaforen antyder at talerens sjel er som en båt som navigerer gjennom vannet i deres egen bevissthet, og at tankene deres er som årer som driver båten fremover. Gjennom disse metaforene skaper diktet en levende og fantasifull skildring av daggry og talerens indre reise, ved å bruke naturlige elementer og bilder for å formidle komplekse ideer og følelser.