Gillers funksjon
Giller tillater damfisk å filtrere oksygen fra vannet og å respire. Skader på gillene har mange årsaker: giftige stoffer i vannet, parasitter, bakterielle og soppinfeksjoner. Overbevolkning og dårlig filtrering gjør damfisk mer sårbare for gilleskader enn andre fisk.
Giftige forbindelser
- Klor og kloraminer er giftige for fisk. De brenner gillevev, gjør dem ineffektive.
- Fisk kan kvikes hvis nok gillevev brennes.
Parasitter
- Parasittinfeksjoner skader giller ved å stoppe gillevev, forhindre oksygen/CO2-utveksling.
- Noen parasitter skader permanent ved å skape sår som infiseres med bakterier/sopp – kan drepe fisken hvis ubehandlet.
Parasittdiagnostikk
Identifiseres gjennom skraping: bomullduktespiss samler slemprøve, overføres til mikroskopskive for undersøkelse.
Sykdommer
Noen fisksykdommer forårsaker gilleskade, f.eks. bakteriell gillsykdom. Analyse av gilleslem identifiserer også slike sykdommer.
Hyperplasi
Hyperplasi = dannelse av ekstra epitelceller som respons på: gifstoffer i vann, parasittinfeksjon, bakteriell infeksjon. Giller blir mindre effektive på grunn av økt slem og epitelceller.
Praktisk håndtering
- Alltid dekloriner fyllesvann (klor/kloaminer).
- Unngå overbevolkning – reduserer stress og parasitttrykk.
- Sikre god filtrering og oksygenasjon.
- Ved mistanke om parasitter/sykdom: kontakt fisk-kyndig veterinær for skraping og diagnose.
- Behandle årsaken (parasitt, bakterie, sopp, vannkvalitet) – ikke bare symptomet.