1. Mercury kommer inn i økosystemet: Kvikksølv slippes ut i miljøet gjennom naturlige kilder som vulkanutbrudd og menneskelige aktiviteter som forbrenning av fossilt brensel. Det forvandles deretter til metylkvikksølv, en meget giftig organisk form for kvikksølv.
2. Små organismer absorberer metylkvikksølv: Metylkvikksølv blir tatt opp av små organismer som planteplankton og dyreplankton i bunnen av næringskjeden. De akkumulerer små mengder, men det er ikke skadelig for dem.
3. Biomagnifisering: Når større fisk spiser mindre fisk, blir metylkvikksølvet som er samlet i hvert byttedyr fisk ført opp næringskjeden. Fordi hvert rovdyr spiser mange byttedyr, øker metylkvikksølvkonsentrasjonen på hvert trofisk nivå.
4. Topp rovdyr: Topp rovdyr som tunfisk, sverdfisk og haier er på toppen av næringskjeden og har spist mange fisk gjennom hele livet. Dette betyr at de har akkumulert høye konsentrasjoner av metylkvikksølv.
Her er noen viktige faktorer som bidrar til biomagnifisering:
* metylkvikksølv er fettløselig: Dette betyr at det er lagret i fettvev av organismer, noe som gjør det vanskelig å bryte ned og skille ut.
* lang levetid: Topp rovdyr lever ofte lenger, og gir dem mer tid til å samle metylkvikksølv.
* høyt trofisk nivå: Topp rovdyr spiser mange byttedyr, og konsentrerer metylkvikksølvet fra alle disse individene.
Konsekvenser av høye metylkvikksølvnivåer:
* Metylkvikksølv er giftig for nervesystemet, spesielt i å utvikle hjerner.
* Det kan føre til nevrologiske lidelser, utviklingsproblemer og reproduktive problemer.
* Høye nivåer av metylkvikksølv i fisk kan utgjøre en risiko for menneskers helse, spesielt for gravide, små barn og de som spiser fisk ofte.
Viktig merknad: Selv om metylkvikksølv er en alvorlig bekymring, er det viktig å huske at fisk er en verdifull kilde til næringsstoffer. For å minimere eksponeringen gir Food and Drug Administration (FDA) anbefalinger for å begrense forbruket av visse typer fisk.