- Kommunikasjon :Noen fiskearter bruker boblestrømmer som en form for kommunikasjon. For eksempel fungerer boblereir som et visuelt signal for å tiltrekke potensielle kamerater og beskytte eggene i hekkesesongen.
- Reirbygning :Enkelte arter, som den siamesiske kampfisken, blåser også bobler for å bygge reir ved vannoverflaten. Disse boblereirene fungerer som et sted å deponere og beskytte eggene under inkubasjonen.
- Respirasjon :Fisk, som gjørmeskippere, blåser bobler for å puste når de kommer opp fra vannet eller i miljøer med lite oksygen. Denne oppførselen er spesielt merkbar i områder med stillestående eller forurenset vann, hvor de trenger å supplere oksygeninntaket.
- Forsvar og distraksjon :Noen fisker, som Archerfish, danner bobler som et forsvar mot rovdyr. De lager et boblenett som forstyrrer vannets overflatespenning og fungerer som en barriere, noe som gjør det vanskeligere for rovdyr å sikte mot dem.
- Jakt :Bobleblåsing kan være en del av en jaktstrategi. Noen fiskearter, som blåfisken eller pufferfisken, kan utvide og blåse opp kroppen, og skape et stort, skremmende utseende. Dette, kombinert med frigjøring av bobler, tjener til å avskrekke potensielle rovdyr eller skremme byttedyr til å avsløre seg selv.
- Gyting og reproduksjon :Reirbyggende arter lager bobler for å lage skumreir der eggene deres kan holde seg beskyttet og ha bedre sjanse for å overleve.
- Oksygenregulering :Noen fisker blåser bobler for å regulere oppdriften. Ved å justere mengden luft i svømmeblæren kan de effektivt stige opp, ned og opprettholde en bestemt posisjon i vannsøylen.
- Fôringsatferd :Noen kjøttetende fisk, som havabbor og skorpionfisk, kan lage boblegardiner som hjelper til med å lede byttet deres, noe som gjør dem lettere å fange.
- Boblefiske :Enkelte buefiskarter spytter ut en strøm av bobler på vannoverflaten for å løsne insekter og andre små byttedyr som gjemmer seg under.