Her er grunnen:
* Global fiskeproduksjon: I følge FNs mat- og landbruksorganisasjon (FA (FAO), utgjør akvakultur (fiskeoppdrett) for tiden mer enn halvparten av den globale fiskeproduksjonen til konsum. Dette betyr at vi oppdrar mer fisk i dammer, stridsvogner og bur enn vi fanger fra naturen.
* økende etterspørsel: Etterspørselen etter sjømat vokser stadig, og havbruk er en viktig bidragsyter til å imøtekomme denne etterspørselen. Villfangede fiskebestander står overfor økende press, noe som gjør akvakultur enda mer kritisk.
* Varierende forbruk: Balansen mellom oppdrett og villfanget fiskeforbruk kan variere avhengig av det spesifikke landet eller regionen. Noen land er veldig avhengige av havbruk, mens andre først og fremst bruker villfanget fisk.
Det er imidlertid viktig å merke seg at:
* havfisk fremdeles betyr noe: Mens oppdrettsfiskproduksjonen øker, er vi fortsatt veldig avhengige av villfanget fisk for en betydelig del av sjømatforbruket vårt.
* Bærekraft er nøkkelen: Både oppdrett og villfanget fiskerier må styres bærekraftig for å sikre den langsiktige helsen til våre hav og fiskebestand.
Til syvende og sist handler det ikke bare om vi spiser mer oppdrettet eller villfanget fisk, men om hvordan vi klarer oss begge for å sikre en bærekraftig fremtid for sjømat.