Sørishavet underlies flere internasjonale hvalfangstlover og -forskrifter, inkludert:
1. Internasjonal konvensjon for regulering av hvalfangst (ICRW)
ICRW er den primære internasjonale avtalen som regulerer kommersiell hvalfangst. Den ble vedtatt i 1946 og har blitt endret flere ganger siden. ICRW etablerer Internasjonal Hvalfangstkommisjon (IWC), som er ansvarlig for å sette fangstkvoter og andre reguleringer for hvalfangst.
2. Moratorium på kommersiell hvalfangst
I 1982 vedtok IWC et moratorium på kommersiell hvalfangst, som har effektivt forbudt praksis unntatt begrensede unntak for vitenskapelig forskning og urfolkssubstitutiv hvalfangst. Moratoriumet er fortsatt i kraft i dag, og det finnes ingen kommersiell hvalfangst i Sørishavet.
3. South Georgia og South Sandwich Islands Marine Protected Area (SGSSI MPA)
SGSSI MPA er et stort beskyttet område i Sørishavet som ble etablert av den britiske regjeringen i 2012. MPA dekker over 1,2 millioner kvadratkilometer og omfatter vannene rundt South Georgia og South Sandwich Islands. Alle former for kommersiell fiske, inkludert hvalfangst, er forbudt innenfor MPA.
4. Antarktistraktaten og protokoll om miljøvern
Antarktistraktaten og dens protokoll om miljøvern (Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten) gir et rammeverk for miljøvern i Antarktis-regionen, inkludert Sørishavet. Traktaten forbudter enhver aktivitet som kan ha negative miljømessige konsekvenser, inkludert kommersiell hvalfangst.
Disse lovene og forskriftene blir håndhevet av IWC og relevante nasjonale regjeringer. IWC møtes jevnlig for å gjennomgjøre og oppdatere reguleringene og for å sikre overholdelse av moratoriet på kommersiell hvalfangst.