Fôring:
* parasittisk livsstil (lampreys): Lampreys har en spesialisert munn med skarpe tenner og en tunge dekket av raspende kroker. Dette gjør at de kan feste seg til og fôre på blodet og kjøttet til annen fisk.
* scavenging (Hagfish): Hagfish er scavengers og lever av døde eller døende fisk og andre marine dyr. Munnen deres er utstyrt med mange skarpe tenner og en tunge med et par pigger som de bruker til å rive på kjøttet.
* slimproduksjon: Både lampreys og hagfish produserer store mengder slim som forsvarsmekanisme. Dette slimet kan tette gjellene til rovdyr og avskrekke dem fra å angripe.
bevegelse:
* Brusk skjelett: Skjelettene deres er laget av brusk, som er lettere og mer fleksible enn bein, slik at de kan være smidige og manøvrerbare.
* bølgende kropp: De har en lang, slank kropp med en serie muskelsegmenter som lar dem svømme i en bølgende, slanglignende bevegelse.
* Mangel på sammenkoblede finner: Fraværet av sammenkoblede finner som de som finnes i benete fisk betyr at de er avhengige av kroppens bølging for bevegelse.
Andre tilpasninger:
* nattlig oppførsel: Mange kjevefrie fisker er mer aktive om natten, noe som kan hjelpe dem å unngå rovdyr.
* gravingsevne: Hagfish kan gravde seg inn i sediment, og gi dem ly og en måte å bakhold byttedyr.
* sensoriske organer: De har velutviklede sanseorganer, inkludert et sidelinjesystem for å oppdage vibrasjoner og en ivrig luktesans for å finne byttedyr.
Evolusjonær betydning:
Kjevefri fisk representerer noen av de tidligste virveldyrene for å utvikle seg på jorden. Deres unike tilpasninger viser hvordan tidlige livsformer tilpasset forskjellige miljøer og utviklet overlevelsesstrategier som banet vei for senere utvikling av kjeve virveldyr.
Det er viktig å merke seg at tilpasningene som er nevnt ovenfor ikke er uttømmende, og at forskjellige arter av kjeveløse fisk har utviklet ytterligere, spesialiserte tilpasninger for å overleve i deres spesifikke miljøer.