Sjøanemoner er kjøttetere, men de jakter ikke på byttet sitt. I stedet bruker de flere strategier for å fange mat:
Brennende tentakler: Tentaklene er dekket av brenneceller kalt nematocyster. Når et lite dyr – som en fisk, reke eller plankton – berører tentaklene, injiserer nematocystene toksiner som paralyserer byttet.
Passiv felling: Anemoner kan også fange mat passivt. Tentaklene har klebrige egenskaper som fanger små organismer som dryfter forbi.
Symbiotiske forhold: Noen sjøanomoner går i partnerskap med klovnefisk. Klovnefiskene får beskyttelse blant tentaklene, mens de leverer matrester og holder anemonen ren.
Vanlige byttedyr
- Små fisk: Ungfisk eller arter som er små nok til å fanges av tentakler.
- Skjell dyr: Reker, krabber og andre små skjelldyr er vanlige mål.
- Zooplankton: Små dryftende organismer som hoppekrepslarver blir lett spist.
- Ormer: Noen anemoner spiser ormer, inkludert borsteormer og flatormer.
Spesifikt bytte avhenger av anemoneart, dens størrelse og havlokasjon.