I tillegg til sammenbruddet av lamellene og filamentene, opplever fisk ut av vann også en rekke andre fysiologiske forandringer. Disse endringene inkluderer:
* økt slimproduksjon: Fisk produserer slim for å beskytte gjellene mot skade. Når de er ute av vann, produserer de enda mer slim i et forsøk på å holde gjellene fuktige. Dette kan gjøre det vanskelig for dem å puste og kan også hindre deres visjon.
* luftveisnød: Fisk ut av vann opplever luftveisnød fordi de ikke klarer å trekke ut oksygen fra luften. Dette kan føre til at de gisper etter luft og viser andre tegn på nød, for eksempel rask pust og fakling av gjellene.
* organsvikt: Hvis en fisk er ute av vann i lang tid, kan den oppleve organsvikt. Dette er fordi mangelen på oksygen kan skade fiskens organer og vev. Organsvikt kan føre til død.
Fisk er i stand til å overleve ut av vannet i en kort periode, men de vil til slutt dø hvis de ikke blir returnert til vann. Jo lenger en fisk er ute av vann, jo mer alvorlig vil skaden på gjellene og andre organer være.