Den ytterste konsekvensen av en kontinuerlig populasjonsnedgang er utryddelse av arten. Utryddelse skjer når antallet individer i en populasjon blir så lite at arten ikke lenger kan reprodusere eller overleve i sitt miljø.
Tap av genetisk mangfold:
Ettersom populasjonsstørrelsen til en truet art avtar, reduseres også dens genetiske mangfold. Genetisk mangfold er avgjørende for en arts evne til å tilpasse seg miljøendringer og sykdommer. Mangel på genetisk mangfold kan øke risikoen for utryddelse.
Økologisk ubalanse:
Forsvinningen av en art kan ha betydelige effekter på økosystemet den bor i. Hver art spiller en spesifikk rolle i næringskjeden, og tap av én art kan forstyrre hele økosystemet. Dette kan ha kaskadeeffekter på andre arter og til og med føre til utryddelse av andre arter som var avhengige av den truede arten.
Sjukdomsspredning:
Liten bestandsstørrelse kan gjøre en art mer sårbar for smittsomme sykdommer. Smittsomme sykdommer kan spre seg raskt gjennom en liten populasjon, og med begrenset genetisk mangfold kan arten mangle immunforsvaret som er nødvendig for å bekjempe disse sykdommene.
Tap og fragmentering av habitat:
Tap av habitat og fragmentering følger ofte med befolkningsnedgang. Etter hvert som en arts populasjon avtar, kan dens utbredelsesstørrelse også reduseres. Dette kan føre til tap og fragmentering av artens habitat, noe som ytterligere forverrer bestandsnedgangen og øker risikoen for utryddelse.