Nelumbo nucifera, ofte kjent som den hellige lotus, indisk lotus, eller ganske enkelt lotus, er en velkjent vannplante med fascinerende blomster. Lotus er hjemmehørende i våtmarker, innsjøer og saktegående elver. Deres naturlige distribusjon spenner over tropiske og subtropiske regioner i Asia og Australia, med bemerkelsesverdige forekomster i India, Kina, Japan og deler av Sørøst-Asia.
De foretrukne habitatene til lotus inkluderer:
1. Grunnt vann: Lotuser trives i grunne ferskvannsmiljøer der vanndybden varierer fra 1 til 4 fot (0,3 til 1,2 meter). De finnes vanligvis i myrer, dammer, innsjøer og andre stillestående eller saktegående vannforekomster.
2. Gjørmete underlag: Røttene til lotuser er godt tilpasset de gjørmete underlagene som vanligvis finnes i deres naturlige habitater. Den gjørmete jordsmonnet gir støtte til plantens røtter og muliggjør effektiv opptak av næringsstoffer.
3. Varmt klima: Lotus blomstrer under varme klimatiske forhold, med optimal vekst i områder der temperaturen varierer fra 20 °C til 35 °C (68 °F til 95 °F).
4. Fullt sollys: Lotuser foretrekker fullt sollys for å sikre riktig fotosyntese og generell vekst. De krever minst 6-8 timer med direkte sollys per dag for å trives.
5. Beskyttelse mot bølger og strømmer: Lotus er best egnet for rolige og skjermede farvann. Habitater med overdreven bølgevirkning eller sterk strøm kan skade plantens blader og blomster.
6. Nøytralt eller svakt alkalisk vann: Lotuser foretrekker nøytralt eller lett alkalisk vann med et pH-område på 6,5 til 7,5. Ekstreme sure eller alkaliske forhold kan hindre plantens vekst og blomstring.
7. Næringsrikt vann: Mens den tåler lite næringsstoffer, trives lotus i vannmasser med moderate mengder næringsstoffer, som nitrogen og fosfor.
I tillegg til disse naturlige habitatene har lotuser også tilpasset seg dyrking i menneskeskapte vannhager og pryddammer. Med riktig stell og vedlikehold kan de med hell dyrkes i forskjellige omgivelser utenfor deres opprinnelige områder.