1. Tilpasning til miljøendringer:
- Arter som er i stand til å tilpasse seg endrede miljøforhold, for eksempel klimaendringer, habitatforandringer eller ressurstilgjengelighet, er mer sannsynlig å overleve. Tilpasning gjør at arter kan utnytte nye økologiske nisjer eller endre deres atferd og fysiologi for å passe til det skiftende miljøet.
2. Genetisk mangfold:
- Høye nivåer av genetisk mangfold i en art øker dens motstandskraft mot miljøutfordringer og sykdommer. Genetisk variasjon gir råstoffet for naturlig seleksjon å handle på, slik at noen individer kan overleve og reprodusere under skiftende forhold. Arter med lavt genetisk mangfold er mer utsatt for katastrofale hendelser og miljøendringer.
3. Befolkningsstørrelse:
- Større populasjonsstørrelser gir en buffer mot miljøsvingninger og reduserer risikoen for utryddelse. Små populasjoner er mer utsatt for de negative effektene av genetisk drift, innavl, demografisk stokastisitet (tilfeldige svingninger i populasjonstall), og tapet av genetisk variasjon.
4. Reproduksjonsstrategier:
- Arter med høye reproduktive hastigheter og korte generasjonstider kan raskt tilpasse seg og komme seg etter befolkningsfall. Arter som produserer mange avkom og har raske reproduktive sykluser, kan fylle opp befolkningen mer effektivt når de blir møtt med utfordringer.
5. Mobilitet og spredning:
- Arter som er i stand til å spre bredt, kan kolonisere nye områder og finne passende naturtyper, noe som reduserer sannsynligheten for utryddelse. Mobilitet gjør at arter kan spore gunstige miljøforhold eller unngå ugunstige.
6. Interaksjoner med andre arter:
- Arter som er involvert i gjensidig fordelaktige økologiske forhold, for eksempel symbiotiske partnerskap, kan ha en større sjanse for å overleve. For eksempel er arter som er avhengige av spesifikke pollinatorer eller vertsorganismer for reproduksjon sårbare hvis disse partnerne avtar eller forsvinner.
7. Menneskelige aktiviteter:
- Menneskelige aktiviteter, inkludert ødeleggelse av naturtyper, jakt, forurensning, klimaendringer og innføring av invasive arter, er viktige drivere for artsutryddelse. Arter som er berørt av menneskelige induserte miljøendringer eller overutnyttelse står overfor økt risiko for befolkningsnedgang og eventuell utryddelse.
8. Geografisk rekkevidde og habitatspesifisitet:
- Arter med begrensede geografiske områder eller svært spesialiserte habitatkrav er mer utsatt for utryddelse. Arter med brede geografiske fordelinger og mindre spesialiserte økologiske behov har en bedre sjanse til å finne passende naturtyper og overleve miljøendringer.
9. Evolusjonshistorie:
- Den evolusjonære historien til en art kan påvirke dens mottakelighet for utryddelse. Arter som har overlevd tidligere miljøendringer og tilpasset forskjellige forhold, kan ha iboende egenskaper eller genetiske disposisjoner som gjør dem mer motstandsdyktige mot fremtidige utfordringer.
10. Bevaringsinnsats:
- Menneskelig inngripen gjennom bevaringsinnsats, for eksempel habitatbeskyttelse, fanget av avlsprogrammer og gjeninnføringer, kan spille en avgjørende rolle i å forhindre utryddelse av truede arter og bevare biologisk mangfold.
Oppsummert bestemmer en kombinasjon av faktorer, inkludert tilpasning, genetisk mangfold, populasjonsstørrelse, reproduktive strategier, mobilitet, økologiske interaksjoner, menneskelige aktiviteter, geografisk rekkevidde, evolusjonshistorie og bevaringsinnsats, om en art overlever eller går utryddet.