Noen typer alger kan imidlertid vise visse atferd som bidrar til deres bevegelse eller plassering i dammens miljø:
1. Gassvakuoler: Visse planktonalger, som blågrønnalger, har gassvakuoler. Dette er luftfylte strukturer som hjelper algene med å regulere oppdriften og opprettholde sin posisjon i vannsøylen. Ved å justere mengden gass i disse vakuolene, kan algene stige opp eller ned i dammen.
2. Fototaks: Noen algearter viser fototaksis, som er tendensen til å bevege seg mot eller bort fra lyskilder. Denne responsen lar dem posisjonere seg i områder med optimale lysforhold for fotosyntese.
3. Reotaksi: Noen algearter viser rheotaxis, som er tendensen til å bevege seg som svar på vannstrømmer. Denne oppførselen hjelper dem å holde seg suspendert i rennende vann og unngå å bli vasket bort.
4. Flagella og Cilia: Noen få typer alger, som euglenoider og dinoflagellater, har flageller eller flimmerhår. Disse hårlignende strukturene lar dem bevege seg gjennom vann ved å piske eller slå.
5. Gli: Kiselalger, en vanlig type alger, kan bevege seg på faste overflater ved å skille ut et slim eller slim som letter glidebevegelse.
Det er viktig å merke seg at disse bevegelsene vanligvis er subtile og i mikroskopisk skala. Den generelle oppfatningen av bevegelse av damskum kommer ofte fra akkumulering og vekst av algekolonier, og danner synlige flekker eller tepper på vannoverflaten.