- sondering: Hvite ibises bruker ofte sine lange, avkurvede nebber for å undersøke den myke gjørmen fra grunne våtmarker. De setter typisk nebbene dypt inn i gjørmen og feier dem fra side til side, og føler for begravd byttedyr. Når de møter noe spiselig, knipser de raskt nebbene sine lukket og henter varen.
- Wading: Hvite Ibises vandrer ofte gjennom grunt vann, og bruker de lange bena for å navigere i terrenget. Når de går, holder de øynene festet på overflaten av vannet og ser etter noen tegn på bevegelse. Når de oppdager potensielt byttedyr, slynger de seg raskt fremover og fanger det med nebbene.
- forfølgelse: Noen ganger tar hvite Ibises en forfølgelsesstrategi for å jakte. De vil stille og sakte nærme seg målet, vanligvis insekter eller krepsdyr, til de er innenfor slående avstand. Deretter gjør de en plutselig dart fremover og tar byttet før det har en sjanse til å rømme.
- Gleaning: Når du fôrer på land, driver hvite ibises noen ganger i å skaffe seg. De undersøker omhyggelig utsatte overflater, for eksempel steiner, plantestilker og blader, og plukker av seg spiselige gjenstander de finner. Denne typen fôring er spesielt effektiv i åpne områder som saltleiligheter og gressrike sletter.
- Sosial fôring: Det er kjent at hvite Ibises viser sosial fôringsatferd. En gruppe Ibises kan samarbeide for å lokalisere og utnytte en fôringsmulighet. Ved å dele informasjon og koordinere innsatsen, øker de sjansene for å skaffe mat.
Ved å bruke deres allsidige repertoar med fôringsteknikker, tilpasser hvite ibises godt til forskjellige miljøforhold og utnytter et bredt spekter av matkilder. Deres fôringsfleksibilitet bidrar til deres vellykkede overlevelse og overflod i våtmarksøkosystemer.