Hjem til millioner av planter og dyr, tilbyr havet et bredt utvalg av skapninger. Disse dyrene er delt inn i tre kategorier: kjøttetere, planteetere, og altetere. Kjøttetere er rovdyre som spiser kjøtt. Planteetere spiser kun planter – inkludert alger og tang. Alteteren spiser både kjøtt og planter. Veldig få marine dyr er planteetere.
Manat
Del av den planteetende ordnen kalt Sirenia, finnes manater i de varme kystvannene av Atlanterhavet. En voksne manats vekt varierer fra 200 kg til 590 kg. Manater har en bred flat hale formet som en svømmefot. Svømmer med en hastighet på 8 til 24 km/t, er manater langsomme, ynde skapninger. De forbruker 10 prosent av kroppsvekten sin i tang og ferskvannsvegetasjon hver dag. Dukker opp hvert tredje til fjerde minutt for luft, består dagene deres av å spise og sove. Manater lever i ca 40 år. Beskyttet ved lov, står manater på truede listen.
Dugong
Hjemmehørende ved kysten av India- og Stillehavet, er dugongen slektet med manaten. Veier hvor som helst fra 230 kg til 500 kg, har dugongen en kropp formet som en grå spindle uten ryggfinne. Dugonger skiller seg fra manater kun i halestrukturen. Dugongens haler er gaffelformede, likt gaffelen på en hval eller hai hale. Foretrekker grunne, rolige vann, beter de på tang og alger hele dagen og natten. De kan bli under vann i seks minutter før de må dukke opp for å puste. Satt på truede arter-listen i 1970, er denne arten fortsatt truet på grunn av båtkollisjoner.
Grøn sjøskilpadde
Navngitt etter hudfargen sin, kan den grønne sjøskilpadden finnes i tropiske og subtropiske regioner over hele kloden. En av de største bestandene finnes på Hawaii. Veier opptil 320 kg, har skilpadden en glad brun skall som spenner 1,5 meter. Hoden er ikke-inntrekbar, noe som betyr at skilpadden ikke kan trekke den tilbake inn i skallet sitt. Voksne grønne sjøskilpadder izerer på tang og alger. Av og til vil unge sjøskilpadder spise maneter og svamper, men hovedkosten deres består av undervann-vegetasjon. Disse skilpaddene står på kritisk truede listen på grunn av båt- og fiske-nett ulykker.
Papegøyefisk
Levende i de tropiske rev-områdene av havet, har papegøyefisken en munn og farging som minner om sin navnevenn. De sammensmeltede kjeveene til en papegøyefisk danner en papegøye-lignende nebb. Skraping alger og biter korall av revet, maler papegøyefisken maten opp og spytter ut de harde korall-fragmentene. Lys farget i nyanser av blått, grønt og gult, kan den endre farger og kjønn etterhvert som den vokser. Del av Scaridae-familien som omfatter mer enn 80 arter, kan papegøyefisken vokse så stor som 1,2 meter og veie opptil 20 kg.