En liten gnager med stor betydning
Halekaniner er små, pelssete gnagere som er kjent av mange grunner. De er populære rovvill hos jaktere og anses som en sunn protein kilde, men de har også funnet veien til barnelitteratur – mest kjent gjennom Beatrix Potters «Peter Kanin».
Utseende
Halekaniner er 15–19 cm lange og veier 28–54 oz (ca. 800–1500 g). De har fått navn etter den lille, hvite halen som minner om en bomullball, som skarpt kontrasterer mot den brune, prikkete pelsen. De har lange, rekte ører, store svarte øyne og store bakbener som gir dem rask fart fra rovdyr.
Habitat
Halekaniner foretrekker å bo på landet der de har frihet til å løpe og god tilgang på vegetasjon. De finnes også i tettbebyggede områder, men det er farlig – hundrevis blir kjørt ihjel av biler hvert år. De finnes over store deler av USA: Østkysten, fjellområder, Midtvesten, Sør og Vest. Gårder med mye grønnsaker og nærliggende skog er ideelle livsmiljøer.
Kosthold
Halekaniner er herbivorer. De spiser gress, trebark, kløver, grønnsaker, frukt og bønner. De er ikke velgjerne – de spiser hva som er tilgjengelig. Om sommeren spiser de bløte blader, om høsten bondeavlinger, krabbegress og ambrosia. Vinteren spiser de rester av grønt (knopper, stengler, busker) og trebark. Vegetasjonen de spiser er også deres hovedkilde til vann.
Sykdommer
Halekaniner er utsatt for mange sykdommer. Den mest vanlige er tularemi (harepest), som ofte er dødelig for kaninen. Selv om bakteriene drepes ved grundig varming av kjøttet, kan smitte spredes til mennesker før kjøttet er tilberedt. Jaktere og slaktere bør bruke tykke gummihansker ved håndtering av rå halekaninkjøtt.
Reproduksjon og bestand
Bestanden er stor fordi hunner kan bli kjønnsmodne etter bare noen måneder. Hver hunne får 3–4 kull per år med 3–8 unger per kull. Det gjør at bestanden vokser raskt, noe som gjør dem til letebytte for rovfugler, revene og jaktere. Bare 15 % overlever første året, og gjennomsnittlig levetid er ca. 3 år.