«Eksotisk husdyrhold» er et bredt begrep, men det refererer generelt til husdyrasarter som ikke vanligvis holdes i en bestemt region eller land. Dette kan inkludere:
Dyr som ikke tradisjonelt holdes:
* Kameldyr: Lamaer, alpakaer
* Hjort og elg: Rødhjort, damhjort, elg
* Eksotisk fjørfe: Perlehøner, vaktel, fasan
* Andre pattedyr: Bison, moskusokse, reinsdyr
Dyr med spesifikke bruksområder:
* Ull-dyr: Kashmirgeiter, angorakaniner
* Kjøtt-dyr: Struts, emu
* Melke-dyr: Vannbuffel, yak
* Kjæledyr: Minisvin, minigeiter
Viktige hensyn ved oppdrett av eksotisk husdyr:
* Lovlighet: Lover og reguleringer for eksotisk husdyrhold varierer vesentlig etter lokasjon.
* Areal-krav: Mange eksotiske husdyrasarter har spesifikke habitat-behov som kanskje ikke egner seg for tradisjonelt landbruksmiljø.
* Stell-krav: Eksotisk husdyr har ofte unike kosthold, helse- og forvaltningsbehov.
* Markedstilgang: Å finne markeder for produkter fra eksotisk husdyr kan være utfordrende.
* Etikk: Det er bekymringer for å introdusere eksotiske arter til nye miljøer, da de potensielt kan forstyrre økosystemer og konkurrere med hjemmehørende arter.
Faktorer som påvirker hva som anses «eksotisk»:
* Geografi: Det som anses eksotisk i ett land kan være alminnelig i et annet.
* Historisk kontekst: Visse dyr kan ha blitt «eksotiske» på grunn av historiske hendelser eller endringer i jordbruks-praksis.
* Individuelle preferanser: Noen anser ethvert ikke-tradisjonelt husdyr som eksotisk, mens andre kun anser virkelig sjeldne eller unusual arter.
Det er viktig å forskje og forstå de spesifikke kravene til ethvert eksotisk husdyras-art før man vurderer å oppdrette dem.