Hvilken tilpasning hadde dodoen?

Sterke ben og vinger :I motsetning til andre fugler som primært er tilpasset for å fly, hadde dodoen relativt korte og svake vinger, muligens en tilpasning for løping og hopping på bakken. Deres sterke ben tillot dem imidlertid å nå relativt høye hastigheter og dekke betydelige avstander.

Store avrundede vinger: Selv om den ikke var i stand til vedvarende flukt, var vingene til dodoen store, avrundede og muskuløse. De antas å ha blitt brukt til balanse, og hjelper dodoen med å opprettholde stabilitet mens de løper eller beveger seg gjennom tett vegetasjon.

Reduserte svingfjær :Dodoen hadde reduserte eller modifiserte svingfjær sammenlignet med andre flygende fugler. Disse funksjonene indikerer en gradvis tilpasning mot en mer terrestrisk livsstil.

Tung kropp: Dodoen hadde en stor og tung kropp, noe som gjorde det utfordrende for den å fly. Kroppen var godt tilpasset for utholdenhetsvandring, stabilitet på bakken og forsvar mot potensielle rovdyr.

Kraftig nebb :Dodoen hadde et stort og kraftig nebb, potensielt tilpasset for næring og graving etter mat. Det har blitt antydet at de brukte nebbet for å grave opp røtter, frukt og insekter fra skogbunnen.

Særlig luktesans :I motsetning til mange andre fugler med relativt dårlig luktesans, hadde dodoen en velutviklet luktløk og et nesebor som var plassert på nebbet, lik papegøyer. Denne tilpasningen kunne vært nyttig for å lokalisere matkilder og unngå potensielle farer i deres habitat.