Sterke bein og vinger: I motsetning til andre fugler som primært er tilpasset for flyging, hadde dodoen relativt korte og svake vinger, mulig en tilpasning for løping og hopping på bakken. De sterke beina tillot likevel relativt høy hastighet og store strekninger.
Store avrundede vinger: Selv om de ikke var i stand til sustinert flyging, var dodoens vinger store, avrundede og muskuløse. De antas å ha vært brukt for balanse, og hjelpet dodoen med å opprettholde stabilitet mens den løp eller beveget seg gjennom tett vegetasjon.
Reduserte flyvefjær: Dodoen hadde reduserte eller modifiserte flyvefjær sammenlignet med andre flyvende fugler. Disse trekkene indikerer en gradvis tilpasning mot et mer terrestrial livssyn.
Tung kropp: Dodoen hadde en stor og tung kropp, noe som gjorde det vanskelig å fly. Kroppen var vel tilpasset utholdenhetsgang, stabilitet på bakken og forsvar mot potensielle rovdyr.
Kraftig nebb: Dodoen hadde en stor og kraftig nebb, potensielt tilpasset for sletting og grave etter mat. Det er foreslått at de brukte nebbene sine til å grave opp røtter, frukter og insekter fra skogbunnen.
Skarp lukt sans: I motsetning til mange andre fugler med en relativt dårlig lukt sans, hadde dodoen en velutviklet luktebulb og en neseborre plassert på tipp av nebben, likt papegøyer. Denne tilpasningen kunne ha vært nyttig for å finne matkilder og unngå potensielle farer i sitt habitat.