1. Hvit frakk:
– Hermelinens brune sommerpels er erstattet av en tykk, hvit vinterfrakk.
– Den hvite fargen gir kamuflasje mot snødekt bakgrunn, noe som gjør det vanskelig for rovdyr å få øye på hermelinen.
2. Økte fettreserver:
– Hermelinen øker matforbruket og samler opp fettreserver før vintersesongen.
– Dette lagrede fettet gir isolasjon, energi og næring i perioder med matmangel.
3. Redusert aktivitet:
- Hermelin reduserer aktivitetsnivået om vinteren.
– De tilbringer mer tid i hulene eller hulene sine for å spare energi og holde seg varme.
4. Utvidede søvnmønstre:
- Hermelin går inn i lengre perioder med søvn, kjent som torpor, for å spare energi.
- Under torpor synker kroppstemperaturen deres, hjerte- og respirasjonsfrekvensen reduseres, slik at de kan overleve på reduserte mengder mat.
5. Jaktstrategier:
– Selv om aktiviteten avtar, fortsetter hermelin å jakte.
- De bruker sin hvite kamuflasje og smidighet til å fange smågnagere, fugler og andre byttedyr under snøforhold.
6. Dvalemodus (valgfritt):
– Noen hermelinarter går i dvale i de kaldeste månedene.
- De går inn i dyp søvn i lengre perioder, reduserer stoffskiftet betydelig og er avhengig av lagrede fettreserver for å overleve.
Disse tilpasningene er avgjørende for hermelinens overlevelse under tøffe vinterforhold. Ved å tilpasse seg det skiftende miljøet, kan hermelin spare energi, kamuflere seg selv og få tilgang til begrensede matressurser, slik at de kan trives og formere seg i kalde områder.