Lapp-snipen (Limosa lapponica) er en langtrekkende vadfugl i familien Scolopacidae. Voksne er middels store vadere med lange bein og lange, oppbøyde nebb. Klekkfjerdrakten er rødbrun med svart bånd, mens hvitekjortelen er gråbrun ovenfor og hvit under. Hann og hunn ser like ut, selvom hanner er litt større.
Lapp-snipen hekker i Nord-Europa og Asia og overvintrer i Afrika, Australia og New Zealand. Den er en kjøtteter som lever av insekter, krepsdyr, ormer og små fisk, ofte ved å søke mat alene i grunnt vann eller på slemmer. Selv om den er klassifisert som «Minste bekymring» av IUCN, er bestanden i nedgang på grunn av habitattap, jakt og andre trusler.
Kjente rovdy
- Duehauk (Accipiter gentilis)
- Coopershauk (Accipiter cooperii)
- Spurvehauk (Accipiter striatus)
- Jaktfalk (Falco columbarius)
- Vandrefalk (Falco peregrinus)
- Jaktfalk (Falco rusticolus)
- Fjellugle (Bubo scandiacus)
- Hubro (Bubo virginianus)
- Isrev (Vulpes lagopus)
- Rødrev (Vulpes vulpes)
- Gulos (Canis latrans)
- Ulv (Canis lupus)
- Grizzlybjørn (Ursus arctos horribilis)
- Isbjørn (Ursus maritimus)