Slik gjør de det:
1. Gills:Krabber bruker først og fremst gjeller til respirasjon når du er under vann. Gills er fjærete strukturer som ligger på sidene av kroppen, nær bunnen av beina. Gillsene er dekket av et beskyttende gjelldeksel eller i Carapace.
- Når under vann tar krabber inn oksygen oppløst i vann. Vann trekkes inn i gjellekamrene, og gjellene trekker ut oksygen fra det.
- Oksygenet blir deretter transportert gjennom krabbens kropp gjennom sirkulasjonssystemet.
2. Modifiserte luftveisorganer:Noen krabber har utviklet modifiserte luftveisorganer som gjør dem i stand til å puste luft direkte. Disse modifikasjonene lar dem overleve i semi-akvatiske eller jordiske miljøer.
- For eksempel har Fiddler Crabs en spesialisert struktur som kalles et luftveiskammer eller "Gill Chamber." Dette kammeret inneholder modifiserte gjeller som kan felle luft og la krabben puste oksygen fra atmosfæren.
- Landkrabber, for eksempel spøkelseskrabben, har lignende luftveisadskapinger som gjør dem i stand til å leve og puste på land.
3. Luftfrie respirasjon:Krabber som lever i mellomtidssoner eller halvterrestriske naturtyper har tilpasninger som lar dem respirere atmosfærisk oksygen. De kan puste luft direkte gjennom modifiserte strukturer, for eksempel:
- Spirakler:Noen krabber har spirakler, som er små åpninger på kroppen som lar luft komme inn i luftveiene.
- Pseudotracheae:Dette er spesialiserte strukturer som finnes i noen krabber som fungerer som bittesmå luftrør, noe som letter luftutveksling mellom atmosfæren og krabbens luftveisystem.
4. Akvatiske tilpasninger:Krabber som først og fremst lever under vann, har ofte effektive gjellesystemer og er avhengige av oppløst oksygen i vannet. Gillene deres er designet for å maksimere oksygenopptaket fra deres vannmiljø.
Det er viktig å merke seg at forskjellige krabbearter kan ha variasjoner i respirasjonsmekanismer, og noen krabber kan bruke kombinasjoner av disse tilpasningene for å overleve i forskjellige miljøer.