1. Skallbeskyttelse:
* tomme skjell: Eremittkrabber er kjent for å beholde tomme snegleskall for beskyttelse. De trenger disse skjellene for å beskytte sine myke mage mot rovdyr og elementer.
* skallbytte: Når de vokser, må de finne større skjell. De vil ofte konkurrere om skjell med andre krabber og vil bytte skjell når de finner en bedre.
2. Mat:
* Omnivores: Eremittkrabber er altetende, noe som betyr at de spiser både planter og dyr.
* Scavengers: De fanger først og fremst etter mat, spiser døde dyr, råtnende planter og alger.
* sporadiske rovdyr: De kan også være rovdyr på små virvelløse dyr.
3. Vann:
* fuktighet: Eremittkrabber må holde seg fuktig, spesielt i tørrere miljøer. De vil ofte bo i fuktige områder eller bære vanndråper på skjellene.
* Gill -pust: Gillene deres krever fuktighet for å fungere ordentlig.
4. Forsvar:
* klør: Deres store klør brukes til forsvar mot rovdyr. De kan også bruke dem til å bryte åpne skjell og andre harde gjenstander.
* skjul: De vil gjemme seg i skjellene sine når de er truet, noe som gjør dem vanskelige for rovdyr å nå.
5. Bevegelse:
* Walking: Eremittkrabber går på de åtte bena, beveger seg sidelengs og bakover.
* klatring: Noen arter er utmerkede klatrere, slik at de får tilgang til høyere områder for mat og beskyttelse.
6. Sosial oppførsel:
* grupper: Eremittkrabber lever ofte i grupper, noe som gir sikkerhet i antall.
* Konkurranse: De kan være territorielle, spesielt når det gjelder mat og husly.
7. Spesielle tilpasninger:
* Øyestilker: De har lange øyestilker som kan trekke seg tilbake, noe som gir dem utmerket syn.
* antenner: Deres antenner er følsomme for berøring, smak og lukter, og hjelper dem med å navigere og finne mat.
Disse tilpasningene lar eremittkrabber trives i en rekke naturtyper, fra kyststrender til tropiske skoger. De er fascinerende skapninger med unike overlevelsesstrategier som gjør dem godt egnet til miljøet.