* Tap av pigmentering: De livlige fargene på en eremittkrabbens skall kommer fra pigmenter innebygd i det kitinøse eksoskjelettet. Disse pigmentene kan falme eller bryte sammen etter døden, og etterlater skallet blekt eller hvitt.
* dehydrering: Som en eremitt krabbe dehydrater etter døden, krymper kroppen. Dette kan føre til at skallet virker større og hvitere i sammenligning.
* Eksponering: Når en eremittkrabbe dør, er eksoskjelettet ikke lenger beskyttet av det levende dyret. Dette gjør det mer utsatt for miljøfaktorer som sollys og fuktighet, noe som kan bleke skallet ytterligere.
Så mens en død eremittkrabbe kan se hvit ut, er det ikke en fargeendring. Det er snarere en kombinasjon av skallets naturlige fargefading, dehydrering og eksponering som skaper utseende av hvithet.