Det finnes ingen definitiv telling av hvor mange ulvehunder som er misrepresentert, men bevis antyder at et betydelig antall selges som renrasede eller høyt innhold ulvehunder når de ikke er det. Årsaker inkluderer viljeleg misrepresentasjon av avlere, misforståelser av ulvehund-genetikk, og enkel manglende kunnskap.
En studie av 106 fangst-ulvehunder fant at kun 33 prosent var renrasede, mens de resterende 67 prosent var blandet med andre hunderaser eller ikke hadde ulveinnhold. En annen studie av 43 ulvehunder fant at kun 21 prosent var renrasede.
Fordi det ikke finnes universell enighet om hvilken prosentandel ulveinnhold som definerer en "sann" ulvehund, er det vanskelig å bestemme nøyaktig hvor mange som er falske. Den mest pålitelige metoden er DNA-testing gjennom et anerkjent genetisk laboratorium.