1. arboreal livsstil :De fleste apearter er treboliger (arboreal). Denne evnen til å leve og bevege seg dyktig i trær gir dem sikkerhet, tilgang til mat og tilflukt fra rovdyr. Aper har lange lemmer, fleksible skjøter og sterke haler som hjelper til med å klatre, svinge og hopper gjennom tresikringen.
2. Kostholdsmangfold :Aper er generelt altetende, og kostholdet deres varierer avhengig av arten og habitatet. De bruker et bredt spekter av plantematerialer, inkludert frukt, blader, frø, blomster og knopper. I tillegg kan de mate av insekter, små virveldyr (som fugler, egg og små pattedyr) og tidvis kjøtt. Denne kostholdsfleksibiliteten lar dem utnytte forskjellige matkilder og tilpasse seg sesongvariasjoner.
3. sosial struktur :Mange aper bor i sosiale grupper, alt fra små familieenheter til store og sammensatte tropper. Sosial organisasjon gir mange fordeler, for eksempel samarbeidsforsvar mot rovdyr, kollektiv fôring og forbedret tilgang til ressurser. Å leve i grupper letter også læring og kunnskapsdeling blant individer.
4. Kommunikasjon og vokalisering :Aper er avhengige av en rekke vokaliseringer, gester og ansiktsuttrykk for å kommunisere i sine sosiale grupper. De bruker spesifikke samtaler for å varsle andre om potensielle farer, mattilgjengelighet eller tilstedeværelse av rovdyr. Vokaliseringer bidrar også til å opprettholde gruppesamhold og koordinering.
5. intelligens og verktøybruk :Aper har bemerkelsesverdige kognitive evner, inkludert ferdigheter i problemløsning og kapasitet til å lære av miljøet. Noen apearter har blitt observert ved bruk av rudimentære verktøy, for eksempel å bruke pinner eller steiner for å trekke ut mat fra sprekker eller sprekke åpne nøtter. Denne tilpasningsevnen forbedrer overlevelsessjansene ytterligere.
6. foreldreomsorg :Mødre gir vanligvis omfattende omsorg til avkommet, inkludert sykepleie, stell og beskyttelse mot trusler. Hos noen sosiale arter kan hanner og andre gruppemedlemmer også delta i å pleie og oppdra de unge, og bidra til overlevelsen og velvære for gruppen som helhet.
Det er viktig å merke seg at ikke alle aper lykkes med å overleve i naturen. Befolkningsdynamikk, ressurskonkurranse, predasjon og menneskelige aktiviteter (som ødeleggelse og jakt på naturtyper) kan påvirke deres overlevelsesrate. Likevel tillater egenskapene og tilpasningene som er nevnt ovenfor aper å okkupere et mangfoldig utvalg av naturtyper og trives i deres intrikate økosystemer.