Etiske hensyn:
* Minimering av skade: Å gjennomføre slike eksperimenter på menneskelige spedbarn ville vært etisk uakseptabelt. Separasjon og manipulering av spedbarn fra mødrene, spesielt på en måte som kan forårsake nød og varig emosjonell skade, vil bli ansett som grusomme og umenneskelige.
* Informert samtykke: Små barn er ikke i stand til å gi informert samtykke for deltakelse i forskning.
* Langsiktige effekter: Den potensielle langsiktige psykologiske effekten av slike eksperimenter på menneskelige barn ville være vanskelig å vurdere og potensielt ødeleggende.
Praktiske hensyn:
* Kontroll over miljø: Apekier kan heves i kontrollerte laboratorieinnstillinger, slik at forskere kan manipulere variabler som typen surrogatmor, kontaktmengde og andre miljøfaktorer. Dette kontrollnivået er mye vanskeligere å oppnå med menneskelige spedbarn.
* Likheter med mennesker: Apekyer, spesielt rhesus -makaker, deler en betydelig mengde genetiske og fysiologiske likheter med mennesker. Dette gjør dem til passende modeller for å studere sosial utvikling og tilknytningsatferd.
* levetid: Aper har en kortere levetid enn mennesker, slik at forskere kan studere effekten av tidlige erfaringer på utvikling raskere.
Det er viktig å merke seg: Mens Harlows forskning ga verdifull innsikt i tilknytningsteori, reiser bruken av dyr i forskning viktige etiske hensyn. De etiske implikasjonene av dyreforskning blir fortsatt diskutert, og det er viktig å prioritere velferden til dyr som er involvert i enhver studie.