1. Syn:
* Utmerket visjon: De har store øyne plassert høyt på hodet, og gir et bredt synsfelt.
* Binokulær syn: De kan fokusere begge øynene på det samme objektet og styrke dybdesyn.
* Night Vision: De har et tapetum lucidum, et reflekterende lag bak netthinnen som hjelper dem å se i lite lys.
2. Hørsel:
* store, mobile ører: Disse lar dem finne kilden til lyder og oppdage til og med subtile endringer i miljøet.
* Sensitiv hørsel: De kan høre høyfrekvente lyder som er uhørbare for mennesker, noe som er nyttig for å oppdage rovdyr.
3. Lukt:
* velutviklet luktesans: Kenguruer har en ivrig luktesans som hjelper dem å identifisere potensielle trusler, for eksempel rovdyr eller røyk fra en bushfire.
4. Berøring:
* Sensitive Whiskers: De bruker vispene sine for å oppdage endringer i luftstrøm og sanseobjekter i miljøet sitt, og gir informasjon om potensielle farer.
5. Andre signaler:
* Kroppsspråk: De kan lese kroppsspråket til andre kenguruer, og gjenkjenne tegn på nød eller alarm.
* Instinkt: Deres medfødte instinkter hjelper dem å svare raskt på opplevde trusler, for eksempel å flyktet eller stå i bakken.
6. Den 'mobbing' atferden: Hvis en kenguru registrerer fare, vil den ofte varsle andre ved å stampe føttene og avgi en høy, blomstrende samtale. Denne oppførselen, kalt "mobbing", hjelper hele gruppen å være klar over trusselen og reagere deretter.
Oppsummert er kenguruer sterkt innstilt på miljøet og er avhengige av en kombinasjon av sanser, instinkter og sosiale signaler for å holde seg trygge. De er utrolig tilpasningsdyktige og har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage fare.